Å forsone seg med at vi en gang skal dø, eller å forsone seg med livet slik det er, er ingen enkel sak. Men kan det være sånn at om jeg faktisk gjør det, mister døden sin makt over meg?
I dag (16.9.26) er det en uke siden vi fulgte kong Harald til hans siste hvilested, enten ved å være til stede langs veien han ble båret, eller vi satt foran en TV. Begravelsens mange elementer gjorde inntrykk, og en av de tingene som rørte, var da disse gospelsangerne kom inn mens de sang «Abide with me». Det var mektig, og både statsministre, kongelige og hattemakere måtte tørke noen tårer. I det nest siste verset sang de ord hentet nettopp fra dagens bibelvers. Jeg gjengir i norsk versjon:
Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!
Å forsone seg med at vi en gang skal dø, eller å forsone seg med livet slik det er, er ingen enkel sak. Men kan det være sånn at om jeg faktisk gjør det, mister døden sin makt over meg? Kan det være at når jeg forsones med at min kroppen gang vil gå til grunne, så kan jeg senke skuldrene og la frykten fare?
I dagens tekst står det også at kroppen en dag skal bli gjort udødelig. Kan det gjøre at jeg til og med kan se fram mot det med en viss forventning? Ikke det at jeg ønsker det nå! Eller at jeg ikke elsker å være i livet! Jeg syns heller ikke det er særlig festlig at kroppen blir stadig eldre – det hadde vært mer behagelig og hatt tilbake 1990-versjonen, liksom. Men med en tillit til Gud i bunn, uansett hvilken livsfase man er, kan man kanskje klare å omfavne livet som det er. Skjønt, enkelt er det ikke nødvendigvis. For om hverdagen er spist opp av smerte, eller om døden lurer seg innpå en altfor tidlig, er det lett å la seg fortørne. Samtidig kan vi holde fast i dette: døden har ikke det siste ordet! Dersom man bygger livet sitt på det Jesus tilbyr, har ikke lenger døden noen brodd, selv om vi alle må innom den.
Vi lever forgjengelige liv, men vi lever for det uforgjengelige. Vi har dødelige kropper, men en dag skal vi se udødelighet. Med det som ballast, kan vi ha tillit til at livet med Gud ikke er forgjeves.
Teksten ble opprinnelig skrevet for Vårt Lands spalte, Ettertanke, og tok utgangspunkt i bibelteksten fra 1.Kor 15, 53-58:
53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.
Foto: Danie Franco, Unsplash.com