Skrev du brev da du var yngre? Det gjorde jeg. Vi fikk tildelt brevvenner fra Amerika da vi gikk på barneskolen, og i mange år skrev jeg med Wendy fra Massachusetts
Jeg strever fortsatt med å skrive stedsnavnet til brevvenninnen min rett! Men brevene kom fram, både de som ble sendt fra Norge og de som kom fra Amerika. Jeg kan ennå huske følelsen av å holde Air Mail-konvolutten i hånda. Tenk, jeg hadde en penpal fra den andre siden av kloden. Men det var vel så stas å skrive med venninner her i landet også. Venner fra leir, venner som bodde der jeg hadde bodd før, venner som var barn av mine foreldres venner…
Kjære Marit, tusen takk for brevet. Så gøy at du har fått en valp. Jeg håper ikke den spiser opp alle skoene deres. Jeg har en fugl. Den heter Putte og er veldig søt. Og så videre.
Paulus var en ivrig brevskriver. Jeg ser for meg forventingen i menigheten da de fikk overlevert et nytt brev. Hva hadde han på hjertet mon tro? Ofte skrev han om noe som hadde hendt i menigheten, og ikke sjelden var det noen irettesettende ord. Det hjalp dem videre i både troen og livet, og da de leste, forsto de nok hvorfor han skrev akkurat det han gjorde; de visste jo selv godt hvor skoen trykket.
Men han hadde alltid oppmuntringer også, som i dagens tekst. “Vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker.”
Kanskje de så på hverandre, smilte: «Så fint at han takker Gud for oss!» Det er noe med kjærligheten mellom de troende. Den mellom mennesker generelt er nydelig, men den mellom de troende har muligheten i seg til å få en enda dypere klang. For vi deler Gud selv.
Har du noen du vil takke Gud for? Hva med å gjøre det i dag? Det er mulig brevpapiret ditt ikke lenger ligger i skrivebordsskuffen. Men telefonen din ligger mest trolig i nærheten. Ta noen sekunders tenketid akkurat nå. Hvem dukker opp i tankene? Send vedkommende en oppmuntrende sms, da vel. Og ta imot den fra Paulus: Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp, må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
Teksten ble opprinnelig skrevet for Vårt Lands spalte, Ettertanke, og tok utgangspunkt i bibelteksten fra Paulus' 2.brev til tessalonikerne, kap 2, 13-17:
13 Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten. 14 Dette kalte han dere til gjennom det evangeliet vi forkynner, slik at dere skal få del i vår Herre Jesu Kristi herlighet. 15 Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev. 16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp, 17 må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
Foto: Kate Macate, Unsplash.com