Av og til støter man på bibeltekster som er uforståelige, rare. I denne artikkelen gjør jeg meg noen betraktninger rundt et sånt avsnitt. Rett og slett fordi det var den teksten jeg fikk tildelt av Vårt Land.
Noen tekster i bibelen er vanskelig å forstå. Som for eksempel denne til som er til en Ettertanke-tekst i Vårt Land. Hva i alle dager er det Habakuk forsøker å formidle til oss her?
Jeg leste kapittel 1 også, i håp om at det ville øke forståelsen. Der øser forfatteren ut fortvilelsen over urett og vold som foregår rundt ham, og han kommer med anklagen mot Gud, den vi leser om dagens tekst. Han fortviler over at Gud ikke griper inn. Og plutselig kunne jeg relatere til det jeg leste på en annen måte. Rett nok har jeg ikke opplevd mye urett og krig direkte – takk Gud for det. Men egentlig er det nok å se på Dagsrevyen en kveld: det er altfor mye vondt som skjer for tiden! Gud, kan du ikke gjøre noe med det?!
Etter at han har klagd ferdig, sier han: Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på muren og speide for å se hva han vil si til meg.
Det er som han sier: Hva har du å si til dette, Gud? Jeg vil følge godt med, for å finne det ut! Og Herren svarer: Skriv det ned, det du får til svar, skriv det tydelig. Det virker som om det Gud vil svare, må være viktig. Og han sier seg enig med profeten Habakuk: Det er mye elende, men den som utfører alt dette onde skal ikke nå sine mål, sier Gud i vers fem. Selv om denne onde virker umettelig, ja, som døden, skal han ikke nå sitt mål.
Jeg så nylig alle fire episodene av den nye serien om Rinnan. Det var sterk kost. Jeg tvang meg til å se alt, mest fordi det har skjedd på ekte, og fordi slike ting foregår i vår verden i dag. Mennesker forfølges, både for sin tros skyld og for annet. De tortureres til å angi likesinnede, drepes med kaldt blod. Det er pur ondskap. Så jeg tvang meg til å se på Rinnan, i en slags solidaritet med de som forfølges i dag. Som vi vet, måtte bandelederen til slutt gi tapt, han fikk sin dom.
Til syvende og sist er det Gud som står som dommer. Han er rettferdig! Og ikke nok med det: han er vår rettferdighet. Gjennom Habakuk lover han at det skal bli en slutt på ondskapen, og den rettferdige (altså den som takker ja til å bli gjort rettferdig av Gud selv) skal få leve ved sin troskap - et aldri så lite frempek på Jesus. Plutselig var det litt å hente fra gamle Habakuk likevel.
Teksten ble opprinnelig skrevet for Vårt Lands spalte, Ettertanke, og tok utgangspunkt i bibelteksten fra Habakuk 2, 1-5:
1 Nå vil jeg stå på vakt,
stille meg på muren og speide
for å se hva han vil si til meg,
hvilket svar jeg får på min anklage.
2 Herren svarte meg:
Skriv synet tydelig på tavler
så det blir lett å lese!
3 For synet venter på sin fastsatte tid,
det vitner om enden, og det lyver ikke.
Om det drøyer, så bare vent!
For komme skal det, det kommer ikke for sent!
4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel.
Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
5 Sannelig, vinen er troløs.
Den stolte skal ikke nå sitt mål.
Som dødsriket sperrer han opp gapet,
han er umettelig som døden.
Han samler alle folkeslag hos seg,
sanker sammen alle folk.
Foto: Paul Skorupskas, Unsplash.com