Førjulsstemning - og fred?

«Ære være Gud i det høyeste! Og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» sang englene. Fred på jorden? Fred blant menneskene? Menneskene som Gud har glede i? En utopi eller realitet?

Gud har glede i hvert eneste menneske! Han gleder seg enormt over hvert eneste menneskebarn, ungt eller gammelt. Han er til stede i et hvert menneskets liv, hva enten de er bevisst det eller ikke. Alt som er av gode ting på denne kloden, ALT godt, kommer fra Vår Herre. Når jeg ser kjærligheten mellom en mor og hennes lille barn, så er det Gud til stede i deres liv jeg ser. Når jeg naturen blomstre, så er det Guds fullkommenhet jeg ser demonstrert. Når jeg ser mennesker som står opp imot urett, så er det Guds rettferdighet som blir gjort synlig. Når jeg spiser vidunderlig mat og erfarer hjertegod gjestfrihet så er det Guds raushet jeg erfarer. 

 

Vi ser det ofte ikke

Gud er tilstede hos menneskene, og han gleder seg over hver av oss, enten vi hevder å kjenne ham eller ikke! Han øser ut sine velsignelser over alle! Han lar det regne over onde og gode, over rettferdige og urettferdige. Men vi er ofte ikke klar over det. Vi ser det ikke. Selv vi som hevder å kjenne ham, som sier at vi ser Gud i våre hverdager, kan glemme det! Jeg mister det av syne. Og jeg kan ta meg i å tenke at Gud kan da i hvert fall ikke være hos dem som ikke kjenner ham!

 

Tilstede – bedt eller ikke

Men faktum er at Gud ER til stede, uavhengig om han er invitert eller ikke. Gud er til stede!  Han er nær hos sin skapning. Og han elsker og gleder seg over hvert eneste individ. Gud har sin glede i menneskene. Slik som nybakte foreldre gleder seg over sitt lille barn, gleder Gud seg over deg. Om Gud så bare er en fjern ide for deg, eller en ikke-ting, noe som du ikke forholder deg til: Han er likefullt til stede i ditt liv, synlig i alle de ting du har i livet som du er takknemlig for og gleder deg over. Gud er til stede, og han gleder seg over deg.

 

Guds sorg

Men Gud har samtidig en sorg over at vi stadig tar valg som gjør at det blir en avstand mellom oss. Som gjør at vi ikke lenger kjenner hverandre, kjenner oss selv, kjenner Gud. Det som gjør at noe kommer i mellom, som gjør at vi skader oss selv og hverandre. Som gjør at ufreden råder, både i hjerter og samfunn.

 

Fred inn i det vonde

Så er det nettopp inn i dette han kommer med sin fred, inn i dette rommet mellom oss, inn i det vonde. Det er der han fødes julenatten. I en mørk, kald stall. Dette mørke, kalde kan oppleves vondt, og vi kan forledes til å tro at dette er da ikke et sted for Gud. Men det er nettopp der han er! Fordi han er tilstede i alle ting, også i min smerte, i dette rommet mellom. Det er der han er for å lede oss stadig mer i retning av det gode, i retning av tro, håp og kjærlighet. Slik at vi stadig mer skal kunne erfare denne freden som kom fysisk tilstede julenatten for så lenge side, og som tok bolig blant menneskene. 

 

 

 

Tro, håp og kjærlighet

FRED på jorden blant menneskene. Fred mellom oss. Fred i oss. Fred rundt oss. Å, som vi kan lengte etter fred, i en verden som av og til ser ut til å gå av hengslene, i eget liv som kan være så strevsomt. Gud lengter om mulig enda mer! Og en dag skal det skje, at folk ikke lenger skal løfte sverd mot folk, og ikke lenger læres opp til krig (fra profetene Jesaja, kap 2, vers 4). Da er det Gud som skal være den som skifter retten blant oss, og freden skal bli fullendt. Fram mot den dagen, er Gud likefullt til stede, også når vi verken ser det, tror det eller forstår det. «Kom, la oss vandre i Herrens lys!» sier Jesaja videre i kapittel 2. Der kan vi litt lettere ane veien som fører oss mot troen, håpet, kjærligheten. Der kan vi litt lettere erfare at Gud gir fred i oss og mellom oss. Fordi Guds fred kom til jorden for å bo blant oss mennesker som Gud har sin glede i. 

Fortsatt god advent! 

les flere betraktninger her