Barnet og den gamle

Har du sett hvordan den eldres blikk kan våkne til liv i møte med det lille barnet?

Han var sliten. Årene hadde vært mange, og nå var kroppen tung. Blikket var blitt sløret, og framtidsutsikten tåket. Så fikk han høre om barnet som skulle komme. Oldebarnet, hans første, var ventet om bare noen måneder. Og det uventede – mirakelet? – skjedde: kraft kom tilbake og livsmotet  våknet. Han, som lenge kun hadde ligget, ville opp i rullestolen. Blikket klarnet og respons kom tilbake i ansiktet. Han fikk noe å se fram til. Livet fikk tilbake mening, til tross for begrensningene som åpenbart fortsatt var der. 

I teksten leser vi om to gamle: Simeon og Anna. Jeg ser for meg gamle Simeon, sliten etter et langt liv. Alltid har han hatt dette håpet om at en dag skal han få se Herrens salvede, Frelseren selv. Så en morgen, når han ber sin vante morgenbønn, kjenner han det: i dag er dagen! Han går til tempelet med forventning, speider etter noe han ikke helt hva er. Så ser dem, paret med den lille gutten, og han forstår: gutten er hele verdens Frelser. Stegene får ny kraft, blikket blir klarere. Han nærmer seg den lille familien med besluttsomme steg. 

Så var det Anna, enken som aldri forlot tempelet. Kroket av sin 84 år ser også hun familien. Og hun ser Simeon løfte opp den lille og velsigne ham. Da våkner det i henne, en lovsang til Gud og en trang til å fortelle: dette er Ham som skal bringe frihet til Jerusalem!

Barnet gav de gamle ny kraft og livsmot ved sitt blotte nærvær. Denne gutten var en vanlig baby, samtidig så veldig mye mer. Nylig feiret vi at han ble født, at Gud sendte sin sønn og brakte himmelen til oss. Nå leser vi at han ble sett av de gamle, og passet på, elsket og lært opp av foreldrene, at han vokste, ble sterk, fylt av visdom og at Guds nåde var over ham.

Måtte det bli tilfelle for den lille som den gamle mannen jeg kjenner venter på, og for alle andre små: at de blir sett av de gamle rundt seg, at de er i gode menneskers varetekt, at de blir passet på, elsket, lært opp, så de kan vokse, bli sterke, fylt av visdom og leve under Guds nåde.

Teksten er skrevet for avisen Vårt Land, januar 2026, og er inspirert av bibelteksten i Lukas 2, 22-40:

Jesus blir båret fram i tempelet
22 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.
25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han velsignet Gud og sa:
Simeons lovsang
29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet.

30 For mine øyne har sett din frelse,
31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

32 et lys til åpenbaring for folkeslagene
og ditt folk Israel til ære.»

33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.