Du stråler!

Noen ganger er det som om menneskers ansikt lyser. De kan ha opplevd noe som har bragt lyset fram, slik som skjedde med min venninne en sommernatt.

Det var sommernatt i Sør-Norge, himmelen var mørk, men klar, opplyst av månen og millioner av stjerner. Under et veldig tre, lå ei venninne av meg i hengekøya. Alt var stille, og hun sukket til Gud: «Takk!»  I neste øyeblikk fyltes hun av en stille glede, en takknemlighet, og hun opplevde at Gud fylte natten. Hun kjente seg så nær Den evige under den store himmelen. 

Etter en tid gikk hun inn på hytta til de andre. Da hun kom inn, ble hun møtt av de andre hyttegjestene som så på henne med store øyne.

«Hva har skjedd med deg?» 

Skjedd? Har det skjedd noe med meg, tenkte mi venninne.

«Ingenting», svarte hun. «Hvordan det?»

«Noe har skjedd, vi ser det på deg. Du ser helt annerledes ut i ansiktet.»

Det var det de sa. Mi venninne måtte tenke på dette. Var det Gud og opplevelsen med Ham som endret hvordan de andre opplevde og så henne?

Da Moses hadde vært sammen med Gud på fjellet, ble hans ansikt forandret. Det «strålte av ansiktet hans, og israelittene ble redde for å komme nær ham». Selv var han ikke klar over det, men han la et slør over ansiktet da de andre fortalte det, slik at han fortsatt kunne være nær dem. Da han senere trådte fram for Gud, tok han av seg sløret, for så ta det på igjen da han gikk tilbake til folket.

 

Dette forteller meg to ting:

• Innfor Gud kan jeg være helt meg selv, uten noe som helst «slør for ansiktet». Jeg trenger ikke å forestille meg for ham. Hos Ham kan jeg la Han prege meg, slik at jeg i neste omgang kan bringe noe av Ham til dem jeg omgås.
• I møte med de andre er jeg invitert til å opptre klokt, og til å ta på «et slør» om nødvendig. Sagt på en annen måte: jeg forsøker å veie det jeg sier og gjør, slik at jeg kan dele fra livet med Jesus på en måte som kan lande godt hos de jeg møter.

 

Jeg tror Gud inviterer hver av oss inn i sitt fellesskapet, enten det skjer på et fjell eller i ei hengekøye. Du vet best hvor du finne roen, og kan møte Gud. Men der, i ditt indre, kan du la Gud prege deg. Det kan skje på under et tre en sommernatt, eller en helt vanlig vinterkveld i februar 2026. 

 

Teksten er skrevet for Vårt Land i februar 2026, og er inspirert av bibelteksten i 2.Mosebok 34, 27-35:

27  Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene slutter jeg en pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 29 Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet. Han hadde vitnesbyrdet, de to tavlene, i hendene da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham. 30 Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham. 31 Men Moses ropte på dem, og da kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte til dem. 32 Siden kom alle israelittene til ham, og Moses bar fram alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet. 33 Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet. 34 Men hver gang han gikk fram for Herrens ansikt for å snakke med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. 35 Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og snakke med Herren.