Jeg har laget min egen tradisjon

...og den er rett og slett at jeg deler teksten nedenfor, i år også i avisen Vårt Land, som en del av spalten "Ettertanke": Juleevangeliet på 61 ord.
I avisen settes de 61 ordene inn i følgende kontekst:

Hva var det som egentlig skjedde den første julenatten? Hva er det med den hendelsen som gjør at vi i dag, 2025 år etter kan ha et levende håp om at døden ikke har siste ordet? Som gjør at vi har en arv i vente som aldri noensinne vil verken forgå, skitnes til eller visne; som gjør at Guds egen kraft vil bevare oss i troen på ham, så vi når fram til frelsen! 

Julenatts budskap rommer så enormt mye, av tro, av håp, av kjærlighet, og gjør det mulig for oss å juble av glede, både over det som allerede har skjedd, óg over det som venter oss, selv om vi «nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser.»

 Jeg har forsøkt å fange hva dette julebudskapet innebærer i de følgende  61 ordene.

 

Kjærligheten risikerer

Går til ytterkantene

Den strekker seg

Gir seg selv

For å redde

For å kunne komme nær

For å gjenopprette

 

Kjærlighetens farge er

Jordfarget, som marka

Brun, som høyet 

Grå, som steinveggen i stallen

 

Kjærligheten oppsøker

Den svarteste natten 

Det dypeste dypet

Der fødes den

Igjen og igjen

Bringer lys inn i mørket 

Og mørket har ikke overvunnet den

 

Teksten er skrevet for avisen Vårt Land, desember 2025, og er inspirert av bibelteksten i 1.Peters brev, 1, 3-6:

3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, 5 dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.
6 Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 

 

Les flere betraktninger her

O glede!

I dag var jeg på en juleforestilling med mange barn på scenen. I salen satt familie, venner og bekjente, og det var lett å se hvem som var hvem. Foreldrene og besteforeldrene filmet ivrig, klappet høyest, jublet og gliste bredest. Vi andre var bare normalt begeistret.

Om jeg legger dagens tekstavsnitt over min opplevelse i dagens forestilling, svarer foreldrene og besteforeldrene til Herren Gud. Det er så mye å glede seg over, og i disse versene er det som det renner over: Herren Gud gleder seg over deg! Han fryder seg! På ny gir han deg sin kjærlighet! Han jubler, som på en høytidsdag!

 

Av og til kan det være vanskelig å ta inn over seg at disse ordene faktisk gjelder meg. Jeg kan dele de med en konfirmant, eller gi det til en venn som trenger en oppmuntring. Men at de også handler om meg, kan være litt mer krevende å la synke inn. 

Men vet du hva? Disse versene gjelder faktisk meg. Og de gjelder deg. Uansett hvem du ar. Uansett hva du har prestert eller ikke prestert.

 

Det er mange nisser rundt oss for tida, og nissens agenda er å finne ut om vi har vært snille eller slemme. Gud er alt annet enn en nisse! Han vet at vi har i oss både «snilt» og «slemt», at vi er alle både-og. Om hans kjærlighet skulle deles ut kun til dem som bare har vært «snille» og gjort seg fortjent til det, tror jeg han ville hatt mye kjærlighet til overs. 

 

Det er ikke sånn Gud opererer. Han er ingen julenisse. Han er Gud! Og han gir oss av sin kjærlighet basert på kun én ting: at Han, vår far, har skapt oss i sitt bilde, slik at vi skal kunne ha fellesskap med ham og motta hans kjærlighet. Uansett hvem vi er. 
Englene som forkynte julens budskap, sa at det var for hele folket. 

Hvem er «hele folket»? Det er alle! Uten unntak! Og i dagens tekst får vi et frempek på hvor overstrømmende  og gira Gud far er i møte med et hvert menneske: Han er hos deg! Han jubler over deg! Han viser deg på ny sin kjærlighet. I julens budskap får vi materialisert denne kjærligheten, lagt i en krybbe i unnselige omgivelser, slik at enhver skal våge å nærme seg. 

 

Teksten er skrevet for avisen Vårt Land, desember 2025, og er inspirert av bibelteksten i Sefanja 3, 14-18

14 Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av fryd, Israel!
Gled deg, datter Jerusalem,
juble av hele ditt hjerte!
15  Herren har fridd deg fra dommen,
drevet dine fiender bort.
Herren, Israels konge, er hos deg,
du skal ikke lenger frykte noe ondt.

16 Den dagen skal det sies til Jerusalem:
Sion, vær ikke redd!
La ikke hendene synke!
17  Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
18 som på en høytidsdag.
Jeg frir deg fra den dagen
du måtte tåle spott.

 

 

 

 

 

Les flere betraktninger her