Lykke i et punkt

Denne helgen skal vi tenne det første adventslyset. Jeg gleder meg! Jeg tror at det, rett etter de mykeste sommernettene, er noe av det koseligste jeg vet! Tenk at vi kan tenne lys i denne mørkeste tiden. Og i år er det som om lysene får en ekstra dybde. 2020 ble liksom så ekstra mørkt, og behovet for lys er stort både på ytre og indre bane.

Sist helg var jeg ute i skogen med noen av min få nærkontakter. Målet for turen var å plukke mose til å pynte huset til advent og jul. Ute blant trær og barfrosset furumark, fant vi både mose og annet vakkert fra naturen. Det lukter utrolig godt når du stikker nesa nedi skogbunnen! Og der, mens jeg løsnet mosen fra underlaget og kjente skogbunnens lukt i nesa, opplevde jeg det som min mann kaller «lykke i et punkt»: det å bare ha det helt fint akkurat nå.

Enkel lykke

Det betyr ikke at alle sorger og bekymringer er borte, eller at en lukker øynene for strev. Men det betyr at man nyter øyeblikket som det er - akkurat nå. Og øyeblikket jeg hadde sist helg, handlet om noe så enkelt og kjærkomment som at bleke stråler fra høstsola skinte på oss med sine varsomme lunk, mens jeg og mine korona-venner både lo og hadde noen fine samtaler.

92 prosent vil gå bra

Jeg vet jeg er heldig; det er ikke alle forunt å verken ha helse til en slik tur eller koronavenner å være sammen med. Men selv om jeg vet jeg er heldig, er jeg likevel ikke alltid så god på å være det bevisst. Jeg er rett og slett ikke alltid så god på slike lykkepunkt. Ofte tenker litt framover, kan bekymre meg for det som ligger og venter, eller fundere på noe jeg gruer til. Men hvilken nytte er det å bekymre seg? Det sies at kun 8 % av våre bekymringer slår til. Så når jeg bekymrer meg, vil trolig 92 % av det jeg tenker på gå bra! Noe å tenke på neste gang jeg begynner å bekymre meg.

Jeg har forresten blitt litt bedre på det! Rett skal være rett. Og jeg har øvd meg på å både lytte til og leve etter ordene fra Jesus som er minst like aktuelle nå som da han sa dem i sin berømte Bergpreken. Han sa: «Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet deres med en eneste time? Naturligvis ikke!» 

Fred, midt i uro

Jesus visste hva han snakket om; han, som både var Gud og menneske, så det i menneskene han hadde rundt seg, hvor lett de bekymret seg. Samtidig, som Gud, var han tilstede den gang mennesket ble skapt. Da han sa disse berømte ordene, visste han hva som er godt for sin skapning og hva som ikke er godt. Og han visste da, og vet nå, at bekymring stjeler livskraft. I stedet for å bekymre oss, utfordrer han oss til vende oss til Gud og la hans gode vilje for oss bli rådende i livene våre; han vil sørge for oss og bære det tunge sammen med oss gjennom trøblete tider. Det betyr at selv om jeg kan kjenne en uro i denne rare tiden, kan jeg samtidig hvile i min tillit til Gud at han ønsker å gi meg sin fred i mitt innerste, til tross for ytre uro. 

Fire lykkepunkt

For dette er en tid med uro. Vi vet ikke hvordan jula blir. Vi vet ikke rekkevidden av konkurser og smittebølger. Men vi vet at midt i all uro, går Vår Herre Jesus sammen med oss. Han er ikke virkelighetsfjern og fornekter at ting kan være strevsomt eller truende. Men han utfordrer oss til å ikke ta problemene på forhånd, og heller løse problemene den dagen i de virkelig dukker opp. «En avmålt tid for bekymringer rekker vel mer enn nok?» spør han retorisk i avslutningen på det han sier om å ikke bekymre seg. (Matt 6, 34 – «En levende bok»).  Eller sagt med min manns ord: lykke i et punkt!  Jeg ønsker å la hvert av de fire lysene minne meg om dette. Mon om ikke lysenes blafring kan bidra til flere slike lykkepunkt i tiden fram mot jul? 

Les flere betraktninger her