Ut av saltbøssa

Dårlig saltet mat er kjipt.
Dårlig "saltet" oppførsel er enda kjipere.
Men om det vi sier og gjør er "saltet" riktig, kan det skape mye godt!

Jeg er glad i mat! Ikke det at jeg er sånn foodie som lever og ånder for gourmet og kan alt, men jeg vet å sette pris på et godt måltid når det byr seg. Jeg kan faktisk kjenne på lykke når en vakkert dandert rett settes foran meg. Og når smaken viser seg å være fantastisk, kan jeg ikke annet enn å glise. Det er godt! 

Om retten derimot viser seg å være for salt, eller at den ikke er saltet i det hele tatt, kan den være så vakker den bare vil. Det gjør noe med hele opplevelsen. Salt er fantastisk i rette mengder. I feil mengder, er det ikke like greit. 

Men salt er mer enn smak. Salt er også tidligere tiders måte å lagre og bevare maten på, i tillegg til at det kan rense: det kan hemme vekst av bakterier, kan brukes både til å fjerne lukt, fett og belegg, og til å rense sår. 

Det er bare en ting: om saltet mister sin kraft, funker det dårlig.

Jesus kaller oss som følger ham for jordens salt. Det må bety at han inviterer oss til å både «sette rett smak» på livet med ham i møte med andre, og å presentere de gode nyhetene om ham på måte som både bevarer og renser mennesker. 

Hva innebærer det?            

Han utdyper det selv, når han legger til dette med lys. For et par dager siden skrev jeg i denne spalten at Jesus kaller seg selv for verdens lys. Nå tar han det videre og kaller oss for verdens lys. Hvilken utvidelse! Så forklarer han hva det kan bety: lys opp ved å gjøre godt, så mennesker kan prise vår Far i himmelen! Lys og salt – det kan tyde på at det handler om å gjøre godt, og å dele de gode nyhetene om Ham på en slik måte at mennesker opplever at det «smaker godt», at det renser og bevarer.

Men salt har ingen funksjon så lenge det forblir i saltbøssa. Jeg tror Jesus inviterer oss til å la saltet strø ut der vi er. Jeg ser for meg at jeg er ei saltbøsse i hans hender. I tillitt til at han kjenner både meg og de jeg møter, kan jeg la han styre både mengden og måten saltet strøs ut på. 

Teksten er skrevet for Vårt Land i februar 2026, inspirert av bibelteksten i Matteus 5, 13-16:

Jordens salt og verdens lys
13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!